Vi lever i visualitetens tidsalder. Den som vil nå gjennom til samtidens menneske, må gjøre det gjennom øynene. Overalt ruller bildene inn over oss, stadig skarpere, stadig mer fargesterke. Dersom bildestrømmen skulle stanse, sørger vi straks for at den begynner å flyte igjen. Hvorfor? Formodentlig fordi vi ønsker oss vekk fra oss selv, og fordi bildene lover oss en slik reise, å ta oss med til «det blomstrende fjerne, en skjønnere virkelighet», som det heter et sted hos Novalis.
Les hele innlegget «Litteraturen i distraksjonenes tidsalder»